Hvert år utnevner Bjørgvin Karateklubb en person som har gjort seg fortjent til å motta bemerkelsen Årets Karateka (ka = utøver på japansk). Denne personen har utmerket seg ved å ha hatt teknisk fremgang i løpet av året, og har samtidig vist fine idrettslige holdninger.
– Jeg tror det tok litt tid før det gikk opp for meg, men det betyr veldig mye. Jeg ble veldig beæret og motivert. Det er nok en av de pokalene mine jeg verdsetter mest, for den går ikke nødvendigvis på en god prestasjon, men på holdning, innsats og utvikling over lengre tid, sier hun.
Hovedinstruktør i klubben, Fredrik Pettersen, forteller at Anna Louise i korona året aldri har gitt opp og vært aktiv på treningene med stor fremgang. Han viser også til at hun ofte har møtt opp trening selv om det i utgangspunktet via bookingsystemet ikke viste at det var plass, i håp om at det ble ledig i siste liten.
– Anna Louise har vist at gjennom hard og målrettet trening kan man få til det man ønsker. Hun viser pågangsmot og utholdenhet og yter alltid maks innsats på treningene. Hun er alltid i godt humør, sier Pettersen.
Høydepunktet så langt for Anna Louise, som nå er 15 år, er det svart belte hun fikk sist høst.
– Det var en av grunnene til at jeg begynte på karate i første omgang, og målet mitt med karate, sier hun og fortsetter:
– Jeg elsker å trene karate. Det er sosialt og jeg får beveget både armer og bein. Jeg liker også at det er flere elementer. Man kan konkurrere i kata og kumite, og trene til både konkurranse og graderinger.
I tillegg til karate spiller hun også tennis og holder på med musikk – i hovedsak klassisk piano.
– Det er veldig hektisk, men det hjelper at skolen er såpass fleksibel når det kommer til idrett. Jeg har tennis med skolen hver morgen, så da har jeg bedre tid til de andre tingene på ettermiddagen.
Hun forteller at hun trives godt i Bjørgvin Karateklubb, og at hun håper å kunne trene karate i mange år til.
– Det er veldig godt miljø og svært flinke trenere. Jeg synes det er gøy at det er et stort mangfold i alder og nivå, samtidig som vi får trent sammen. Det er kjekt at jeg har flere jevnaldrende, samtidig som jeg alltid har noen å strekke meg opptil.