Hvert år utnevner karateklubben en person som har gjort seg fortjent til å motta bemerkelsen Årets Karateka (ka = utøver på japansk). Denne personen har utmerket seg ved å ha hatt teknisk fremgang i løpet av året, og har samtidig vist fine idrettslige holdninger.
– Amalie har hatt god fremgang og trener målrettet og er flink til å trene jevnlig. Hun har fine resultater i konkurranser og deltar på det som er, sier hovedinstruktør i klubben, Fredrik Pettersen.
For å bli kåret til årets Karateka, legges det også stor vekt på de idrettslige holdningene til utøveren. Dette innebærer å vise respekt for andre, være veldig hjelpsom i klubben og alltid være i godt humør og dele dette med andre.
– Amalie er veldig positiv og glad og smiler alltid, både på og utenfor trening. Hun er også med på å spre glede, sier Pettersen.
Amalie Korsby, som nå har fylt 13 år, forteller at hun ble veldig overrasket.
– Jeg visste ingenting om at jeg skulle bli det, for det er mange andre flinke utøvere i klubben. Så jeg ble litt flau først, men også veldig stolt over at de hadde lagt merke til meg på treningen og at de syntes at jeg er flink, sier hun.
Korsby har trent karate i 5,5 år, og begynte å trene karate fordi hun synes det hørtes gøy og spennende ut. Et av høydepunktene så langt, er at hun fikk svart belte like før sommeren.
– Det jeg er mest fornøyd med er at det har gått ganske bra når jeg har vært med å konkurrere, og selvfølgelig at jeg ble kåret til årets Karate Ka. Mine neste mål er å trene videre med kretslaget. Og jeg håper å få muligheten til å trene med Landslaget. Så jeg ønsker å være med på mange konkurranser og samlinger fremover, sier hun.
13-åringen forteller at hun trives godt i klubben, og at hun ønsker å trene karate lenge.
– Foreløpig synes jeg det er kjempegøy. Det er veldig kjekt og utfordrende på treningene. Miljøet er veldig godt og alle trenerne er veldig motiverende og flinke til å lære fra seg, sier hun og legger til:
– Klubben gjør også mye for at vi skal trives, med julefester, kosekvelder og sommerfester.
