Kjersti: Jeg synes det er fantastisk. Jeg elsker det. Jeg liker treningsformen, og jeg føler jeg får trent godt både fysisk og psykisk. Jeg får trent hele meg og liker kampsport. Du har hele tiden et mål å strekke deg etter, og blir aldri utlært. Kollegaene mine kaller meg for karatemor, og synes det er stilig at jeg holder på med dette.
Erle: Jeg begynte å trene karate for å lære meg selvforsvar. Det var mamma som dro meg med. Her får du trent alt fra utholdenhet til styrke, og så er det noe som ikke så mange andre går på. Miljøet er veldig bra. Selv om vi ikke er like gamle, får alle være med. Og så blir vi også kjent med karateutøvere fra andre klubber på graderinger, cuper og treningshelger. Det er kjekt.
Kjersti: Det er et veldig godt sosialt miljø, og vi har etter hvert blitt en godt sammensveiset voksengjeng. Og det gjør det enda kjekkere å gå på trening. Folk er veldig inkluderende. Og så er vi privilegerte med fantastisk dyktige, entusiastisk og inspirerende trenere.
Erle: Venninnene mine synes det er kjempekult at jeg trener karate. Det synes også familien min. Min far fikk faktisk gult belte på 80-tallet. Jeg synes det er veldig morsomt å trene med mamma.
Kjersti: Jeg synes det er utrolig gøy å trene sammen med min datter. Det er også veldig kjekt å ha en aktivitet som vi begge synes er gøy å holde på med. Man blir kort og godt hektet. Jeg anbefaler dette til alle.