Da JKA Europamesterskapet gikk av stabelen i Haukelandshallen, var det én pris som skilte seg ekstra ut. For aller første gang ble Grand Champion-tittelen delt ut. En pris som krever medalje i både kata og kumite, hvor minst en må være gull.
Den gikk til Marte Skodvin Mjåtvedt.
Hun ble europamester i kumite, tok sølv i kata, og vant laggull i kumite sammen med Ingrid Skodvin Mjåtvedt, Yuniar Ninda Wanda og Sunniva Tranevåg Syltevik.
Marte forteller at Grand Champion-tittelen betyr ekstra mye fordi den krever noe mange utøvere ikke gjør.
– De fleste konkurrerer enten i kumite eller kata. Så det krever litt ekstra å trene og prestere i begge. Derfor satte jeg veldig stor pris på å få Grand Champion-tittelen.
At den første Grand Champion-tittelen ble vunnet på hjemmebane, gjorde opplevelsen enda større. Det var stor jubel i Haukelandshallen da Marte og lagkameratene leverte sterke prestasjoner under mesterskapet.
Norge tok totalt ti medaljer under EM, og utøvere fra Bjørgvin karateklubb var involvert i åtte av dem.
Bak medaljene ligger det mye trening. Marte studerer ved Universitetet i Bergen, er i praksis som fotoreporter i TV 2, skriver bacheloroppgaver, jobber som instruktør og vasker lokaler ved siden av.
Likevel trener hun mellom 10 og 20 timer i uken, så det blir ikke mye fritid.
– Kanskje en kveld i uken gjør jeg noe annet. Men man får til det man vil, og så får man jo det sosiale gjennom treningen og.
Selv om hun virker rolig, innrømmer Marte det finnes en frykt før konkurranser.
– Trekningen har jo mye å si, siden det er vinn eller forsvinn. Det er kanskje det som er frykten min. Å ha lagt ned så mye arbeid å ikke få vist det fram. Man kan jo ryke ut i første runde.
For Marte handler det ikke først og fremst om å vinne.
– Jeg tror ikke jeg har så kjempe konkurranseinstinkt, egentlig, sier hun og smiler.
– Det er mer følelsen av å mestre noe. Jeg liker kanskje å vise fram noe jeg har trent lenge på. Når man har lagt ned mye arbeid i noe, så er det kjekt å kunne vise det fram til andre.
Hun beskriver EM som noe helt annet enn å konkurrere hjemme i Norge.
– Nivået blir mye høyere. Her hjemme går man mot folk man kjenner, og det føles trygt. Men i EM kommer intensiteten fram på en helt annen måte.
En av personene hun kjenner aller best på matta, er søsteren Ingrid. De to møttes i EM-finalen i kumite.
– Det er jo litt spesielt, men samtidig veldig trygt å gå mot Ingrid, så jeg tror kanskje at jeg kan gå bedre mot henne. Hun har vært bedre enn meg i kumite veldig lenge.
For Marte ble det en bra finale.
– Jeg gikk inn i finalen med selvtillit på at jeg skulle vinne over henne, sier Marte med et smil.
Selv med medaljer og titler er ikke kroppen alltid med på laget. Marte trener fortsatt med ankelskade og følger nøye med på signalene kroppen gir.
– Jeg prøver å kjenne når jeg er på vei til å overbelaste noe. Hvis jeg sparker for mye, merker jeg fort at jeg må tøye mer, bruke massasje eller bruke foam roller.
Selv om EM-gullet fortsatt er ferskt, har hun allerede blikket rettet mot neste store mål: JKA-VM i 2027.
– Jeg drømmer om gull der. Jeg har jo VM-gull i WUKF fra før, og det var kjempegøy. Men JKA-VM står litt høyere for meg.
– Det er bare så lenge til. Litt synd egentlig, for nå er jeg i god flyt.
Når hun til slutt blir spurt om hva hun ønsker folk skal sitte igjen med, handler svaret mindre om medaljer enn om mentalitet.
– Mange spør om jeg er et talent. Men jeg tror heller det handler om at man gjør arbeidet med å trene og jobbe mot noe. Du må bare ha vilje og tro på at du klarer det.
I Bjørgvin karateklubb er det lett å legge ned treningstimer fordi miljøet er så godt, forteller Marte.
– Vi har dyktige instruktører med trenerkurs gjennom Norges idrettsforbund og JKA Norway, men kanskje aller viktigst: et stort og sosialt miljø hvor det er lett å trives og utvikle seg.
